ORD OG UTTRYKK SAMLET AV VANG BONDEKVINNELAG
Akkedere: diskutere
Aksel: skulder
Aksi: aksje
Aktenes: aktverdig
Akte på: stole på, passe på
Ale: pløye med ard
Alltiss: alltids, saktens
Albågå: albue
Amma: et slengord
Ampe: besvær
Annføttes: med føttene mot hverandre i senga
Anke: være nervøs for, være spent, nervøs
Aparte: spesiell
Arj: sint, ergerlig
Arjepilt: egen og sta fyr
Attpådert: et barn født en stund etter de andre barna i familien
Attre-e seg: angre seg, ta tilbake
Avbrengslette: vanskelig, passe dårlig
Avhøl: avkrok
Avskjæring: avskåren tønne ofte sirupstønne 100 liter
Bakantel: bakfra
Benke: tjeneste, gjøre noen en benke
Benkjørt: rett fram
Bidie: hver enste
Bie: vente
Bikke: velte, bikke seg nedpå- legge seg ned å kvile litt
Bikken/hælgon bikken: halvt på skjeve
Binde/bitte: strikke
Bindil: til å binde sammen kornband
Blidlåten: snill og koselig, en lun type
Blings: kakublings – brødskive
Blingse: skjele
Blæme: vable
Blå for: være sikker på
Brennfort/brennsikker: er et forsterkende uttrykk
Bræ snø: smelte snø for å få vann
Bringen/bringa: brystet
Bruke seg: skjenne
Bruse: energbusk
Bråtå: hel haug, mange
Bunke: melkekopp- 30-40 cm i diameter
Bøke: slå kokende vann over fivvask, stå til avkjøling, varme vannet og slå det over igjen
Bøkekar: kar til bøking
Bønning(bunning): strikketøy
Bær i hælinga: når det kommer til stykket
Bæljespell: trekkspill
Bæra seg åt: oppføre seg
Bærhue: barhodet
Båe to: begge to
Bågå: bue
Bån: barn
Bånvondt: veer
Damma: et slengord
Dank/drive dank: ikke foreta seg noe, gå å slenge
Deka: fly ut og inn (deka i dør`n)
Dekalus: en som stadig går inn og ut
Dovning: dugnad, gjøre dovning
Dra etter med: tenke over etterpå (Det dro etter med meg)
Drøg: et skjellsord om sen kvinne
Drug: stor, i overkant (eks.druge 30 kilo)
Drøg: voksen temmet hest
Drøkjeskjelling: drikkepenger
Drøpplete: flekkete
Dulle med: skjemme bort
Dulle på: sette opp farten, småtrave
Duppe: saus
Du-ul: frokost
Dæle: grop, søkk, dump
Dælje: slå
Dælre med: følge med, henge på
Dørje(a)nde full: fylt til randen
Dørt: hemmelig
Enetel: enkelt, greit
Enkom: ens ærend
Enstølling: særling
Fanga med ved: veden en kunne bæra med på armen
Fara – føri: reise - reist
Fara ille: abortere
Fara åt: oppføre seg
Farang: omgangssyke
Fata: ta med seg i farten
Fata ti: ta fyr
Fekja tel: slå til
Fell: mangle (det fell mye på det)
Fikle: tukle
Fjåme: tomse, ei som er lite oppvakt
Fjått: en som lar seg kommandere og dirigere
Flerføldine: mange
Fli: sende
Flust: men enn nok
Fløkt: smerter, gikt
Fløkt: løping, fly mye ute, være på farten
Flåkjæfte, flåsete: uforsiktig med det en sier
Fornemmelig: vesentlig
Forgordandes: ergerlig
Fos: ivrig, rask
Framslønge: 10-12 års gammel jente som kunne begynne å gjøre litt nytte for seg
Fryvill: sommerfugl
Fyru: være tidlig ute
Fælaskrin: til å ha med seg på reise
Fæla: reparere
Fæler: spor, rekja fæler - følge spor
Fælu: frisk, arbeidsdyktig (ufælu – skadet)
Færard: en slags markør
Føri: foran
Førdagen: forrige dagen
Førkje: jente – ofte med et tvilsomt rykte
Førrtjue: 40
Gasse seg: spise mye
Gasterere: feste
Gjemmenslig: grei, liketil
Gjessvassig: mye
Gjæl: vane, skikk (inga skafte gjæl – ingen mening)
Gjælløs: umulig, håpløs
Gjældørkje: hon
Gjørs på: gjøre med vilje
Glafs: ta feil
Glåmøgd: forbauset, ikke tro sine egne øyne
Gnaschle: småtygge, knaske
Gnavle: gnage
Gnåle: mase
Go`fer: orke, klare
Gosch: søtsaker
Gravøl: begravelse
Grækaldt: uggete, kjølig
Grime: kant, lapp på sko
Grimete: skjoldete (grimete) i fjeset
Grælete: uggete, kjølig
Grønnsælte: mye
Gunnåsslig: snill,koselig, litt troskyldig
Gurpe: gulpe opp
Gutu: smal veg
Gøllei: ekkel
Gøle: skrike (i tarmene), gråte
Gør: et forsterkende uttrykk eks. gørfin. gørvondt
Gørreka seg: ødelegge seg, skadet seg
Gørrkå: kvae
Gåtteri: kaker
Hafelle: gjerde av småtrær
Hangklæ: håndkle
Hævlete: klossete, uforsiktig
Hemmantell: hjemmefra
Hell på/høll på: er i ferd med å--, driver på
Heng og spreng: i full fart
Hengelæpa: en som er sur
Hippen på: være ivrig
Hiti, høre hiti: høre noe til/fra
Hitterste: nærmeste
Hittordu: slagferdig, rappkjæfte
Hogsløs: senil
Hoko: hake
Hoso: strømpe
Hosolesten: strømpelesten
Huggærn: svimmel
Hummul: feste i plogen for to- og trespann
Hurk: skurre (eks. det hurk i bringa /brystet på`n)
Hutørklæ: hodetørkle
Hælinga: nå, det bær i hælinga – når det kommer til stykke
Hælskakt: skjevt
Hælvår: halvår
Hårt hælvår: hvert halvår
Hælsskjorte: bryststykke med krage
Hældasskjorte: finskjorte
Hælu: ikke lett for å fryse, herdig
Hælvtjøv: 10
Hælkæntstøvler: skaftstøvler med snøring
Hærkj: ting uten verdi
Hærkje i hop: sy eller feste lettvint sammen
Hævle seg: ta seg for, komme
