Det Ville Vært Flott Dersom.pdf

Det psykiske helsetilbudet i kommunene ble styrket ved flere kommunepsykologer, styrket helsesøstertjeneste og oppretting av tverrfaglige helseteam. Helse på timeplanen i skolen, også psykisk helse, var viktig. Det var en dør inn til de kommunale tjenestene, og alle tjenestene kunne strekke seg litt lenger og overlappe for å forhindre at barna faller mellom stolene. Alle som jobber på barnevernsinstitusjoner har helsefaglig kompetanse for å sikre et minstekrav om forståelse for psykisk helseproblematikk. N-BUP kunne påvirke utdanning/kunnskapsdeling/hospitering for å øke gjensidig kompetanse hos BUP og barnevern. Det var viktig å påvirke finansieringsordningen som stimulerer til samarbeid, og å tydeliggjøre hva er 1. linje og hva er 2. linje. Rusopptrappingsplanen skulle integrere allerede eksisterende tilbud, og RKBU/RBUP bør ha en mer aktiv dialog med BUP om BUP sitt tilbud til kommunene og opplæring. Flyktninger var en viktig gruppe å fokusere på, og det var viktig å organisere tilbud og øke kompetansen. Taushetsplikten oppheves permanent i akutte saker mellom barneverntjenesten/barnevernsvakta og Abup i alle kommuner. Samarbeidsrutiner/-avtaler mellom spesialisthelsetjenesten og barneverninstitusjoner var viktig, og et felles akuttteam bestående av BUP/barneverntjeneste hele døgnet var nødvendig. Økt refusjon for samarbeid og økonomiske rammer for frikjøp av foreldre slik at de kan delta på behandling, opplæring og samarbeidsmøter var viktig. Bup og barnevern kunne samarbeide uten prosjekter, uavhengig av lovverk, og finansieringssystemet i Bup fremmer arenafleksible tjenester og refusjon til arbeid og veiledning til samarbeispartnere og miljøterapeuter. Opprettholde/opprette flere langtidsplasser innen psykisk helse var nødvendig, og informasjonsutveksling mellom de to lovverkene inn i en forskrift var viktig. Endret inntektssystem i Bup, tilbake til rammefinansiering ref Riksrevisjonen, var nødvendig, og tydeliggjøring av «rammene» vi kan bevege oss innenfor i samme mellom instanser var viktig. En grundig utredning av behov for døgnplasser, både behov for akuttplasser og langtidsplasser, var nødvendig, og elektroniske henvisninger som gjør at Bup-behandlere kan ha ansvar om ungdom flyttes var viktig. Alle som jobber i barneverninstitusjoner var faglærte, og får den opplæring de har behov for, for å gi gode omsorgstilbud. Alle små barn som plasseres i fosterhjem var sikret samspillsvurdering umiddelbart etter plassering, og et lovverk som fremmer samarbeid mellom BUP og barnevern var nødvendig. Det var viktig å vite om det er bedre å vokse opp i store kommuner enn små når man har psykiske vansker, og om det er likeverdige tilbud. Mer fleksibilitet og langsiktighet når det gjelder omsorg og utredning/behandling for barn i barnevernsinstitusjon var nødvendig, og det var viktig å ha fokus på kvalitet i PHBU enn på aktivitetskrav. Taushetspliktbestemmelsene skulle ikke være til hindre for samarbeid, og fysiske treffpunkt barnevern og Bup med fagdag var viktig. Samhandling innebærer samarbeid mellom barnevern, Bup og brukeren som skal ha reel medvirkning, og felles dager, felles undervisning, felles språk, og treffes mellom barnevern og Bup på en systematisk måte var nødvendig.